Hva sier regelverket?

(kilde: NLF – se kilde for detaljer)

Hvorfor fly sportsfly?

Det er ikke alltid man har behov for de to setene bak i fireseteren. På mange flyturer er man enten alene i flyet eller med en enkelt passasjer ved siden av seg.

Sportsfly er jevnt over billigere å leie enn for eksempel en Cessna. At man kan fly billigere betyr også gjerne at man kan fly oftere med sportsfly, hvis man ikke har veldig god økonomi.

Billigere å kjøpe eget fly

Det er også langt billigere å kjøpe et brukt eller nytt sportsfly enn et tilsvarende sertifisert motorfly og sportsfly er billigere i drift på flere måter. De er vesentlig lettere og bruker dermed mindre fuel og man kan gjøre en stor del av vedlikehold og service på egenhånd.

Listen ligger dermed betydelig lavere for å eie sitt eget sportsfly, for eksempel en ICP Savannah SR, enten alene eller sammen med gode venner. Så kan man heller leie et større fly de få gangene man har behov for å ta med flere enn én passasjer.

…eller kjøpe et ICP Ventura 4, som har mange av de samme fordelene som er nevnt her. Siden det registreres som experimental er Ventura 4 i praksis litt som et større sportsfly med 800 kg MTOM, men krever LAPL(A) eller PPL(A).

Vi i Fly1 gleder oss til å teste ut vår egen Ventura 4 til våren, som blir Norges første! Vi ser frem til å vise det frem for dere i 2026.

Spreke og praktiske

Moderne sportsfly har også ofte en kraftig motor i forhold til den lave vekta og er rett og slett skikkelig artige å fly.

ICP Savannah SR er et godt eksempel på et veldig responsivt fly, som i tillegg har svært gode STOL-egenskaper. Med tundrahjul er det et perfekt fly for å ferdes mellom mindre gress-striper – eller rett og slett lande på en nyslått åker. Samtidig er det et godt, trygt og bekvemt fly for lengre turer, spesielt hvis man velger doble vingetanker.

Teller som timer for å vedlikeholde LAPL/PPL

(kilde: NLF – se kilde for detaljer)

Det er med andre ord mange gode grunner til å krysse grensen fra «motorfly» til sportsfly.

I dagens «Forskrift om sportsflyging» (BSL D 4-8) skiller man mellom begrepene «mikrolett luftfartøy», som gjelder fly opp til en avgangsvekt på 475 kg, og «sportsluftfartøy», som kan ha en avgangsvekt fra dette og opp til 600 kg.

Om flyet er utstyrt med flottører slik at det kan lande på vann eller er konstruert for å primært være et sjøfly, kan maksimalt tillatt avgangsmasse (Maximum Takeoff Mass, MTOM) være opp til 650 kg.

Det er tre kategorier sportsfly:

• Rorkontroll, også kalt 3-akse, som styres med stikke og pedaler akkurat som i et «vanlig» fly. Dette er den kategorien fly som FLY1 selger, som for eksempel Savannah SR.
• Gyrokopter, også kjent som autogyro. Disse har rotor i stedet for vinger, som et helikopter, men det drives fremover ved hjelp av en vertikal propell, som på et fly. Rotoren spinner fritt rundt som en følge av farten fremover som propellen gir, og gyrokopteret flys på samme måte som et fly med rorkontroll.
• Vektskift, også kalt trike eller motoriserte hangglidere. Disse styres med en styrebøyle ved å forskyve tyngdepunktet under vingen, på samme måte som man styrer en vanlig hangglider.

Stor variasjon

Sportsfly spenner fra fly som ligner de mer tradisjonelle mikroflyene til moderne fartsvidundre som det Slovakisk-Tsjekkiske «Shark» og det Svenske «Blackwing». Begge sistnevte har til felles at de er blant de raskeste sportsflyene, men samtidig også de dyreste.

Et sted i mellom disse finner du Italienske ICP Savannah SR, som er et «super-STOL» fly. STOL står for «Short Takeoff and Landing». STOL fly, som Savannah SR, har svært gode flyegenskaper og kan ta av og holde seg flygende selv ved lave hastigheter. Se gjerne noen av videoene som viser dette på siden vår om ICP Savannah SR.

Vi i Fly1 mener dette er det perfekte sportsflyet for Norske og Skandinaviske forhold. Vi er kanskje litt forutinntatt, siden det er vi som er forhandler for denne flytypen i Norge. 😎 Men nettopp vår respekt og beundring for dette flyet er også grunnen til at vi startet Fly1 AS. Vi ønsker at flere skal få sjansen til å fly dette spreke og sikre flyet.

Andre kjente sportsfly-merker (med deres mest kjente modeller i parentes) er: Bristell (Classic), Atec (Faeta og Zephyr), Flight Design (F2, CTSW og CTLS) og Aerospool (WT9 Dynamic).

Fremkomstmiddel

Gleden av å mestre det å fly og oppleve kloden vår fra lufta på egenhånd er for mange en stor grunn til at de flyr sportsfly. Men sportsfly er også et glimrende fremkomstmiddel. Høyt oppe i lufta er du fri fra bilkøene nede på jorda. Med en rekkevidde som gjerne strekker seg godt over 1 000 km, ligger alt godt til rette for mange fine turer rundt omkring i Norge, til våre naboland eller videre ut i Europa.

Spreke fly

Navneskiftet fra mikrofly til sportsfly reflekterer at de ofte litt mer primitive farkostene som mange forbinder med mikrofly i dag er utviklet til moderne og komfortable to-seters fly med kraftige motorer og en cruise-hastighet på 180 km/h eller høyere. De raskeste sportsflyene kan nå opp mot 400 km/h!

På et sportsfly er effekt i forhold til vekt ofte mye høyere enn for det vi kaller et motorfly, altså et tradisjonelt småfly, slik som en Cessna 182.

I en svært stor andel av sportsfly sitter det en flymotor fra det Canadisk-Østeriske selskapet Rotax. De vanligste motorene i sportsfly har til ganske nylig vært Rotax 912 Ul (80 hk) eller ULS (100 hk). De raskeste sportsflyene har nå Rotax 915 iS (141 hk) eller 916 iS (160 hk). En mindre andel av sportsfly har motor fra Australske Jabiru.

Sikre fly

Mikrofly har tidligere hatt et noe dårlig rykte. Dette skyldes nok både at de var forholdsvis primitivt konstruert og at opplæringen for å få lov til å fly dem var forholdsvis enkel.

I dag må man gjennom den samme teorien som for et vanlig småflysertifikat og følge et treningsprogram på minimum 30 timer, tilsvarende som for et småflysertifikat av typen LAPL.

Les gjerne vår artikkel Lær å fly! for mer informasjon om hvordan du får en flygerettighet for sportsfly.

«Normale» småfly er som regel sertifiserte fly. Det vil si at de er testet enda strengere enn sportsfly og motor og delene som flyet er bygd av er også sertifiserte. For å få lov til å reparere og gjøre tyngre vedlikehold av et sertifisert fly må man være godkjent flymekaniker.

Det er ikke like strenge regler for sportsfly og man kan faktisk bygge et sportsfly selv, om man har litt teknisk innsikt og mekanisk erfaring. Likevel er et nyere sportsfly svært trygt å fly, så lenge man følger reglene og gjør jevnlig vedlikehold på fly og motor etter produsentens anvisninger.

De aller fleste flyulykker skyldes menneskelige feil. De kan skje like lett i sertifiserte fly som i sportsfly.

De fleste moderne sportsfly har også installert en redningsskjerm. Når man utløser denne, skytes det ut en fallskjerm som gjør at hele flyet, med pilot og eventuell passasjer, daler sakte og sikkert ned mot bakken. Dette finner man normalt bare på de aller dyreste sertifiserte småflyene, slik som på Cirrus SR22.

VFR

Været er ofte den største begrensningen for når og hvor man kan fly. Flyging med sportsfly skal kun skje i samsvar med det som kalles «visuelle flygeregler» (VFR), som veldig forenklet innebærer at det ikke kan være for lavt skydekke.

Hvis forholdene tillater det kan man fly over skyene eller om natten, hvis man har opplæring og riktig utrustet fly for dette.

Flyging som idrett

Navnet sportsfly gjenspeiler også at sportsflyging er organisert som en idrett. For å fly sportsfly i Norge må man være medlem i en flyklubb tilknyttet Norges Luftsportsforbund. Som for eksempel Innherred flyklubb, som er flyklubben vi som driver FLY1 er medlemmer i.

Men det er mange andre sportsflyklubber i Norge, der du kan lære å fly. Kanskje finner du en i nærheten av der du bor?

METAR og TAF er ikke alltid nok til å planlegge en flytur, særlig ikke for en lengre VFR-flight med småfly eller sportsfly. Ofte må man bytte mellom flere nettsider for å få tilgang til alle relevante flyvær-varsler.

Nå har vi gjort jobben litt enklere for dere, og har satt opp en side med værvarsler for flyging i Norge, som dekker METAR, TAF, IGA-PROG, Airmets, Sigmets, Windshear, Sigchart, Geosatellit, vær-radar, Windy og Nullschool Wind. Du finner siden under menyen «Ressurser».

De samme valgte flyplassene for METAR og TAF som du har stilt inn for scroll’en på forsiden vår gjelder også for vær-siden. Du kan også velge inntil fire flyplasser for METAR og TAF der. De andre varslene på siden er uavhengig av dine valgte flyplasser.

Som for METAR og TAF på forsiden gjelder at vi ikke kan gi noen garantier mot at feil kan oppstå og all bruk av tjenesten er på eget ansvar.

Husk også å oppdatere nettsiden for å få oppdaterte værmeldinger etter at det har gått en stund.