Lær å fly!
Lær å fly!
Har du lenge gått rundt med en drøm om å være kaptein på ditt eget fly? Hvorfor ikke gjøre noe med det? For å få lov til å ta sportsflylisens trenger du å ha normalt god helse og ha tid, lyst og interesse for å lære å fly. For å få fly «solo» (dvs. at eleven er alene i flyet med instruktør på bakken) må man være minst 16 år gammel, og man må være minst 17 år for å få ta sertifikatet.
Erlend
Publisert 4. januar 2025, 22:45

Denne artikkelen beskriver reglene for sportsflyging i Norge. Dersom du bor i et annet land kan du ta kontakt med din nærmeste flyklubb for å få forklart reglene som gjelder der du bor.

Hvordan får man «lappen» for sportsfly?

Undervisningen består av at teorikurs som omfatter 9 ulike fag og et program med praktisk flytrening på minimum 30 flytimer, under ledelse av en instruktør. Når teoriprøvene er bestått i alle fag, du har fått tommelen opp fra fastlegen din på at medisinske krav er oppfylt, du har fullført praktisk trening og bestått den avsluttende praktiske utsjekken, får du en lisens som gir deg lov til å fly sportsfly.

For å få lov til å ta med deg en passasjer opp i lufta må du først få litt mer erfaring ved å fly minst 10 timer alene, og så ta en passasjerutsjekk med instruktør.

Etterpå må man holde flykunnskapene ved like for å beholde retten til å fly. I løpet av de siste 24 månedene må man alltid passe på å ha minimum 12 timer fly-tid som fartøysjef på sportsfly, minst 12 selvstendige avganger og landinger, fly en time med instruktør for oppfriskning av kunnskapene og delta på klubbens årlige flytryggingsmøte. Dette er ett av flere tiltak for å gjøre sporten vår tryggere ❤️.

Hva er et sportsfly?

Sportsfly er det som tidligere ble kalt mikrofly. I dagens regelverk skiller man mellom begrepene «mikrolett luftfartøy», som gjelder fly opp til en avgangsvekt på 475 kg, og «sportsluftfartøy», som kan ha en avgangsvekt fra dette og opp til 600 kg.

Navneskiftet reflekterer at de ofte litt mer primitive farkostene som mange forbinder med mikrofly, i dag er utviklet til moderne og komfortable to-seters fly med kraftige motorer og ofte med en cruise-hastighet på 180 km/h eller høyere. De raskeste sportsflyene kan nå opp mot 400 km/h!

Gleden av å mestre det å fly og oppleve kloden vår fra lufta på egenhånd er for mange en stor grunn til at de flyr sportsfly. Det er også et glimrende transportmiddel for å komme seg rundt i Norge. Med en rekkevidde som gjerne strekker seg opp mot 1 000 km eller lenger, ligger alt godt til rette for mange fine turer rundt omkring i Norge, til våre naboland eller videre ut i Europa.

Været er ofte den største begrensningen for når og hvor man kan fly. Flyging med sportsfly skal kun skje i samsvar med det som kalles «visuelle flygeregler» (VFR), som veldig forenklet innebærer at det ikke kan være for lavt skydekke. Hvis forholdene tillater det kan man fly over skyene eller om natten, hvis man har opplæring og riktig utrustet fly for dette.

Det er tre kategorier sportsfly:

  • Rorkontroll, også kalt 3-akse, som styres med stikke og pedaler akkurat som i et «vanlig» fly. Dette er den kategorien fly som FLY1 selger, som for eksempel Savannah SR.
  • Gyrokopter, også kjent som autogyro. Disse har rotor i stedet for vinger, som et helikopter, men det drives fremover ved hjelp av en vertikal propell, som på et fly. Rotoren går fritt rundt som en følge av farten fremover som propellen gir, og gyrokopteret flys på samme måte som et fly med rorkontroll.
  • Vektskift, også kalt trike eller motoriserte hangglidere. Disse styres med en styrebøyle ved å forskyve tyngdepunktet under vingen, på samme måte som man styrer en vanlig hangglider.

Felles for alle er at et sportsfly kun kan ha én motor, har i dag en øvre vektgrense på 600 kg (650 kg for sjøfly) og kan kun ha plass til pilot og en passasjer. De fleste moderne sportsfly har også installert en redningsskjerm. Når man utløser denne, skytes det ut en fallskjerm som gjør at hele flyet, med pilot og eventuell passasjer, daler sakte og sikkert ned mot bakken.

Navnet sportsfly gjenspeiler også at aktiviteten er organisert som en idrett. For å fly sportsfly i Norge må man være medlem i en flyklubb tilknyttet Norges Luftsportsforbund. Som for eksempel Skogn luftsportsklubb, som er flyklubben vi som driver FLY1 er medlemmer i. Men det er mange andre sportsflyklubber i Norge, der du kan lære å fly. Kanskje finner du en i nærheten av der du bor?

Mange luftsportsklubber tilbyr også introduksjons-flygning med instruktør, der du selv får prøve å styre flyet. FLY1 kan også tilby dette, om du er nysgjerrig på hvordan det er å fly et sportsfly. Kristian, som er daglig leder for FLY1, er instruktør i Skogn luftsportsklubb. Ta gjerne kontakt med ham hvis du bor i vår del av landet og er nysgjerrig på å prøve deg bak spakene på hans ICP Savannah S eller ønsker å ta sportsflylisens.

Hva koster sportsflylisensen?

Kostnaden for utdanningen, både for teorikurs og flytimer, kan variere veldig mellom ulike klubber. Hos Skogn luftsportsklubb kan du klare det på rundt 40-50 000,- kr, inklusive teorikurs, leie av fly, fuel og instruktør. Eier du eget fly som kan brukes i den praktiske treningen, blir prisen for lisensen enda lavere.

Motorfly

Dersom man ønsker å fly større fly eller med flere passasjerer, er sportsflylisensen likevel et godt skritt på veien til å ta sertifikat for litt større klasser av «småfly», som kalles motorfly. Her er det to klasser:

  • LAPL(A): Gir deg lov til å føre fly som veier inntil 2 000 kg og med inntil tre passasjerer. Med dette sertifikatet kan du for eksempel fly ICP sin toppmodell Ventura 4
  • PPL(A): Har ingen vekt- eller passasjer-begrensninger og kan utvides med rettigheter til å fly mange forskjellige typer fly, også med flere enn en motor og instrumentflyging (IFR).

Utdanningen til LAPL og PPL er i stor grad lik som for sportsfly, men timene for motorfly er ofte dyrere. Med erfaring som sportsflypilot kan du få redusert antall timer med praktisk flytrening for LAPL(A). Det er skolesjefen som avgjør hvor mange timer man kan få trekke fra, men man kan maksimalt trekke fra 15 timer fra det obligatoriske treningsprogrammet på 30 timer.

Det praktiske treningsprogrammet til PPL er på minimum 45 timer og inneholder blant annet trening i instrumentflyging. Man får ikke trukket fra timer på sportsfly for utdanningen til PPL, men man kan utvide et LAPL til et PPL ved å bygge på de 15 timene som skiller LAPL og PPL etter at man har tatt LAPL.

Et PPL(A) (fly) eller PPL(H) (helikopter) er også første skritt på veien til en kommersiell karriere som flyger, med et CPL/ATPL sertifikat. Så en sportsflylisens kan ta deg langt – både i distanse og i utviklingen som pilot.

Bli en av oss da vel? 🙂